Arveskap

For noen år siden arvet vi et koselig skap fra gubbens besteforeldre. Jeg pusset det opp til tilnærmet utseende som det hadde fra før. Egentlig masse arbeid, for det var full av mit, som vi sier her. Jeg puttet alle løse deler i fryseren for å drepe miten. Sprøytet mitgift i alle hull, jeg kunne se. Det ble helbredet. Skapet altså.

Her har jeg stayla det litt før jul. Min mor var alltid en stor resurs for meg. Hun heklet masse fine border. De er nå bleket og satt på plass i hyllene. Kjempefint synes jeg. Alt jeg har etter min mor, gir meg gode minner om henne. Tårer i øynene ja, men gode minner. På bildet over ser dere brudebildet av mine foreldre. De giftet seg på femtitallet. Rammen kjøpte jeg på en bruktbutikk i Kristiansund. Kobberbollen kjøpte min oldemor Ane på auksjon i sin tid. Så den er riktig gammel.

Her har jeg hengt Hespes nydelige hjerte. Jeg kjøpte de av henne i 2009. Skapet har en skuff oppe og en nede. Dere kan tro de skuffene rommer mye.

Jeg har stor glede over gamle ting. Dette skapet minner meg om gubbens koselige besteforeldre. Ting som står i skapet har vi fått etter dem. Skapet er framdeles praktisk og brukes hver dag. hos oss. Jeg kan minnes at bestemor til gubben hentet snop til de små fra dette skapet.