På et bord på Fretex fant jeg dette nydelige lille fatet som er laget på Figgjo. Bildet ble ikke så bra, men det er sukkeraktig lyseblått og aldeles herlig å se på. Gubben sa at han holdt på å kveles, for nå ble det alt for mange ting her. Vi har vel nok.. Nok og nok, fru Blom... Blir det noen gang nok da?
Senere på dagen hadde jeg laget muffins og lagt på dette fatet, og vi satt med lys i lyktene og kaffe i koppene og riktig koste oss.Muffinsene forsvant og da fatet lå der bart og vakkert, sier han så kjekt at dette var da et fint fat. Så flott farge og gullkant det er på det da, sier han. Jeg sier bare at nå tror jeg at jeg kveles, av latter. Så fikk han glede av fatet allikevel da. Ja ja.
Et lite vennesitat til slutt:
GODE VENNER ER SOM STJERNER, DU SER
DEM IKKE BESTANDIG-
MEN DU VET DE ER DER.