Fine fridager

Dette er årets julegave fra min mann. Jeg ble så glad for denne lysengelen.  Det er ikke bare en juleengel dette. Det er en engel som skal få lyse over meg og min familie hele året.

Jeg har virkelig jobbet denne julen. Både julaften, første juledag og andre juledag er tilbragt på jobb. Kom ikke fra vakt før morgenen tredje juledag. Det er egentlig veldig koselig å være på jobb  disse juledagene, selv om det holder en vekke fra familien.

Denne koselige koppen fikk jeg også av mannen min. Han vet nok hva jeg liker. I dag har vi gått oss en lang tur. Vi fikk hele spekteret av vær over oss. Fra haggel til regn, og litt lettere skyer. Ikke til å bli klok på dette vinterværet vårt.

I går fikk vi en kjekk telefon fra våre hyttenaboer på Averøy i Møre og Romsdal. Hytten vår stod han av. Dagmar fikk ikke gjort noen skade der. Veldig lettelse for oss at det gikk bra denne gangen også.

Etter turen har jeg kost meg med kaffe og ferske skiver med camembertost. Så ser dere at litt litteratur av ymse slag ligger foran meg. Så her skal bli koselige timer for meg som er glad i å lese.

Koselig og lunt i stuen vår, og godt å ha noen fridager igjen.

Jeg har ringt og bestilt kinobiletter til Simon og eiketrærne. Har lest boken tidligere. Den er skrevet av Marianne Fredriksson. Boken var en opplevelse, så nå er jeg spent på hva de har fått til på film.

I et av stuevinduene mine har julestjernene begynt å slippe bladene sine. Litt tidlig, men de har vel ikke de gunstigste forholdene da. Disse fine englene har min mor klippet ut for meg. Mange år siden. I år hadde hodet til den ene falt av. Jeg har reparert den, for det er et godt minne etter min mor. Under her kom Amaryllisen i blomst akkurat til julaften. Azaliaen blir bare vakrere for hver dag. Nå må jeg gå...skal jo på kino. Avslutter dette innlegget når jeg kommer hjem.

Nå har min mann og jeg vært på kino og sett Simon og eiketrærne. Filmen var vakker.  Jeg er litt lettrørt, så tårene lå på lur hele tiden. Vakre naturbilder, og historien om Simon ble fin. Selvsagt noe forkortet i forhold til boken. Den handler om Simons oppvekst ved havet hos sine foreldre. Vennskapet med Isak og hans familie, som var jøder. Handlingen er fra 1939 før krigen, i krigen og etterkrigstiden. Det er også en slektssaga. Kan absolutt anbefales. Sånne filmer lever lenge i meg.