Takk til Sylvia

I dag vil jeg takke en supersnill blogger som heter Sylvia, som har bloggen Kanel og sukker. Jeg har reist i Amerika i tre måneder denne våren, og der fikk jeg sansen for Pecanpai. Sylvia laget et innlegg spesielt for meg med en super oppskrift på denne kaken. Dere finner oppskriften og hennes innlegg her.

 

Jeg har laget den, og gjett om den fikk bein å gå på. Hele kaken forsvant som dugg for solen. Rett og slett nydelig ble den. Jeg har skrevet den inn i oppskriftboken min, og der har den fått navnet: Sylvias Pecancake

Jeg må bare få takke deg Sylvia for den gode oppskriften. Heldigvis har jeg kjøpt nok Pecannøtter med meg fra Amerika så det blir helt sikkert noen flere kaker av samme sort.

Ellers vil jeg anbefale dere alle  å besøke hennes blogg. Den er veldig inspirerende for oss som strikker og hekler, og som liker det gode i livet. Det er koselig med bloggere som er så inspirerende som henne.

Ugler i mosen

 Uh huu..så ble genseren til barnebarnet ferdig. Strikket med garnet Hegre. Et tykt og godt ullgarn. Med pinner nr 4 og 5 gikk det raskt å strikke denne genseren. 

Jeg har ennå ikke fått prøvd den på ham. Føler liksom at genseren er litt for sid. Ermene skal være lang nok, for de har jeg målt. Vi får se til helgen. Da treffer jeg ham igjen. Er jeg riktig heldig så stiller han opp som fotomodell.

En regnfull dag å ta bilder på, men det er nå jeg har tid så da lar jeg det stå til. Fine Iriser bak der i hagen. Genseren er strikket Top Down, og det var en grei måte å strikke på. Skulle ønske jeg fant en oppskrift til meg selv også som kunne strikkes Top Down. Ikke funnet noen.Kanskje noen har et forslag til meg. Hvor jeg kan finne en sånn oppskrift. 

Daisy

Jeg har blitt bitt av Daisybasillen jeg også. Jeg har strikket av noe garn som jeg har fått av en venninne som har sluttet med denne sporten.  Prøvde meg på Daisyoppskriften. Den skriftlige fikk jeg ikke til. Så her måtte skikkelig tutorial til. Skritt for skritt. Det fant jeg her.Da ble det sving på det vet du. Veldig morsomt å strikke dette mønsteret. Først tenkte jeg det skulle bli en liten klut,men det ble håndkle av det til slutt.

Jeg strikket til det tok slutt på det lyse garnet, og heklet en liten blondekant med bare luftmasker.Enklere kan det ikke bli.

Herlig. Ikke sant?

Bergensglede

I dag har det vært et nydelig sommervær her i Bergen. Årets første tur opp Stoltzen er tilbakelagt.  Den turen ble hard for denne fruen. Det er bratt rett opp. Jeg må nok trimme litt mer. Ble helt peist. Her ser dere utsikten fra Stoltzekleivens topp. Rett og slett på Bergens tak her.

Etterpå traff vi barn og barnebarn i byen, og tok turen til Nordnesparken og Klosteret. Her er morfar med barnebarnet på skuldrene. En risikosport i dag på grunn av at barnebarnet går uten bleier for første gang. ((Det gikk bra da.)

Her er smug og smau på Klosteret.  Denne bakken heter Cort Piil -smauet.

Veldig koselige hus. Her er Lille Markeveien.

Dette koselige lille huset ligger også i Lille Markeveien. Hvis du kommer til Bergen så er dette et trivelig strøk å vandre i.

Strikking og hekling

Det ble lenge mellom innleggene her. Masse å gjøre siden vi kom hjem fra Amerika. Reiste samme uken til Nordmøre for å åpne hytten for sesongen. Litt sent i år da. Vanligvis åpner vi til påske.

På vei til hytten stakk jeg innom en koselig  garnbutikk i Volda som heter Volda Mode. Der fikk jeg god hjelp til å finne garn, og en enkel oppskrift på en liten barnegenser til barnebarnet. Det er evigheter siden jeg strikket plagg til noen. Før i tiden strikket jeg gensere osv til meg selv, men det er lenge siden. Derfor måtte jeg ha noe enkelt. Jeg er en mester til å misforstå en strikkeoppskrift, men foreløpig ser det ut til å gå bra. Denne genseren strikkes fra halsen og ned med tykt garn. Hegre fra Dale.

I glasset har jeg noe godt å kose meg med. Rabarbrasaft med et hint av vanilje og lime. Det er andre året jeg lager denne saften. Dere finner oppskrift her. Den er garantert god.

Jeg har blitt så inspirert av alle medbloggere som strikker, så jeg har kjent på strikkekløe. Vel vi får se om jeg kommer i havn med denne genseren.... Jeg glemmer selvsagt ikke pågående prosjekter som dette lappeteppet. Før jeg reiste på langtur hadde jeg heklet ti rader. Det har kommet tre rader til nå, og nytt garn er innkjøpt. Så teppet blir nok større. Ser litt krøllete ut her. Det har vært ballet sammen i en pose. Jeg hekler med babygarn og sisu, og bruker  sjø og havfarger.

Ønsker dere alle en fin ny uke

Mitt hjerte gleder seg

Borte bra, men hjemme best er et gammelt og godt sannhetsord. Må bare si meg enig i at det er godt å komme hjem igjen etter tre måneder på tur i USA.Kjekt at det stod bra til med hus og hjem her i Norge. Nå er jeg i full gang med å ordne opp her hjemme. Masse hybelkaniner har hatt frie tøyler i tre måneder, så litt å gjøre er det. Noe småhjerter får vise mitt glade hjerte over å komme hjem igjen. Oppskrift på hjerter finner du hvis du googler  Tiny hearts crochetpattern. Da finner du mange tutorials.

Oppskrift på denne sommerfuglen fant jeg her. Min er ikke dampet ennå, men ble ok. Jeg må kanskje øve litt mer.

Med dette bildet ønsker jeg dere en god helg, og velkommen til alle de nye følgerne som har lagt seg til. Dere er hjertelig velkommen. Veldig koselig å bli kjent med nye bloggere .

Aloha

Endelig ble puten min ferdig. Jeg laget den slik at den har fire ulike sider. Den plommerøde er en side, og der kan du se flere farger gjennom hullene i mønsteret. Baksiden laget jeg til en koselig ugle. Dere skal få se mer til puten nedover i bilderaset mitt.

Hvor skulle ellers fotoshotet av ferdig pute være? Jeg er på tur, så mine ferdige arbeider må bare bli fotografert der jeg er.  Denne gangen fra Hawaii, Så derfor Aloha mine venner. Når jeg var lei av sol, satt jeg her og heklet i en rød gyngestol. Gjett om det var mange som snakket til...Samtidig kunne jeg se videre utover Waikiki Beach som liksom ikke tok slutt. Strakk seg flere kilometer bortover kysten.

Praktfull strand.

På andre siden av hotellet lå det en lagune med en liten øy. På bildet under  her tar jeg bildet over lagunen og rett ut i Stillehavet. Et nydelig syn.

Bli med meg inn på hotellområdet.

Vi ville bo litt fint når vi var på Hawaii for første, og kanskje eneste gang i livet. Valgte Hilton Hawaiian Village hotell. Gjett om vi var glad for det valget? Det nydelige området bestod av fem hotelltårn, og midt i mellom alle disse var det som å være i en oase. Fem store bassenger med god plass til alle gjestene. 

Et utrolig flott hageområde som var bebodd av dyr og fisker av forskjellige arter. Her sitter en liten jente og spiller på gitar, og fiskene kom straks svømmende mot henne.

Prøvde det samme med puten min, og jo da der kom de svømmende for å se hva som stod på.Her har jeg snudd puten min. Vi har altså kommet til side tre.

Her er flere som bodde i samme dammen. Skilpadder av flere slag og noen søte pingviner. (Ikke på dette bildet)  Andemor så stolt av sine søte små, bodde også på området. Papegøyer og flere andre fugleslag var naturlig med i hagemiljøet. Her har det  vært en utrolig flink hagearkitekt på ferde.

Vakkert.

Blomster av mange slag. Særlig var det masse flotte orkideer.

Her ser dere putens fire sider. Var veldig forsiktig da jeg sydde fast øynene og nebbet på uglen, så stingene ikke skulle vises gjennom på andre siden. Likte godt dette heklemønsteret som ble så fint på begge sidene. Jeg fant oppskriften her hos Sarah i Sarahssweethearts.

Ti dager i dette paradiset gjorde godt. Deilige dager med bading i Stillehavet. Kvelder med god mat, fyrverkeri og ikke minst Pina Colada. Kan man få det bedre?

Det gjenstår bare å si Aloha.

Koselig togtur

Dere er nok lei av å lese reiseopplevelser hos meg nå. Jeg lurer dere litt her med det første bildet hvor jeg viser bakstykket på puten min. Har begynt med bakstykket. Hekler det fast til forstykket. 

Jeg var litt lei av flyreiser, så min kjære fant på noe nytt da vi skulle forlate New Orleans. På nettet fant han fram til et slags hotelltog på to etasjer som skulle ta oss fra New Orleans til Los Angeles . Turen skulle ta 48 timer. Gjett om vi var spente på hvordan dette skulle gå.

 Ingen grunn til bekymring. Her står Henry (til høyre), som skulle ha ansvaret for vår vogn.Vi ble tatt i mot med håndhilsing og alt var supert tilrettelagt for oss. En bitte liten lugar, eller rettere sagt kupé stod klar for oss. Hvert vårt gode sete med utsikt, og til natten skulle altså denne lille lugaren forvandles til soverom for to. Vi to er vel ganske normale i kroppsstørrelse, men det var trangt så vi lurte litt på hvordan det gikk til natten med noen av våre medreisende. De på bildet over her er det jo litt størrelse på. Vi startet tidlig en morgen. Til lunch fikk vi bestille tid, og da vi ble ropt ned var det Den flotte menyen. Tre retters lunch etter eget valg. Aldeles herlig, og for oss en overraskelse. Stilfullt som om det var på Orientekspressen.

 Det samme gjentok seg til middag. Flotte frokoster også. Til måltidene satt vi sammen med nye mennesker hver gang. Veldig koselig å prate, og bli kjent med nye folk. 

Nå skal jeg ikke vise så mange bilder fra turen. Det ble en utrolig koselig reise. Kvalitetstid med min kjære som i tillegg til å ha funnet fram til denne måten å reise på hadde lastet ned podcaster med beskrivelser av de forskjellige stedene vi reiste forbi.Vi fikk sett mye av Amerika på denne måten å reise på. Kan anbefales. På bildet over her reiser vi fra New Orleans over Mississippi River.

Her dyrkes det pecannøtter midt på prærien. Ellers var det mye tørt landskap med kaktuser .

Vi reiste fra New Orleans. Innom Houston (Texas) Videre til San Antonio, El Paso, Tucson (Arizona) , Maricopa. Gjennom Palm Springs, og til slutt endte vi opp i Los Angeles. Etter El Paso krysset vi Rio Grande River, og så rett over til The Mexican border. Vi kjørte virkelig gjennom cowboyland. Så hvor de hadde spilt inn Bonanza. Ellers så  vi masse dyr på prærien. Harer og noe som lignet på rådyr. Vi fikk med oss to nydelige solnedganger, og en flott soloppgang. En herlig måte å reise på. 

Cooking class i New Orleans

En dag vi gikk rundt i New Orleans gater fikk jeg øye på en butikk som holdt Cooking Classes. Dette hadde jeg hørt om før. Det ble selvsagt å fyke rett inn og melde seg på et kurs.

Dagen etter troppet vi opp som spente førsteklassinger. Jeg var litt spent på om jeg greide å følge med. Her ville det jo bli ingredienser som jeg ikke har hørt om før. Det var ikke noe å engste seg for viste det seg. Vår fantastiske lærer Pat var et eventyr å høre på. Snart var vi bare i gang med å lage Gumbo som er en slags sterk suppe med kylling i. Cajun mat.

 Her har Pat gått i gang med Gumboen. Samtidig forteller hun New Orleans historie gjennom tidene. Helt fantastisk å høre henne fortelle. 

Så har vi Gumboen da. Å nei, jeg glemte å ta bilde før jeg spiste den. Den var veldig god. Ja jeg spiste faktisk to porsjoner.

Her står Pat og storkoser seg mens hun forteller om sin vakre by New Orleans. Byens historie er litt av et eventyr, og med sånne talegaver ble det litt av en seanse.

Jambalaya. Denne retter var også god, men jeg likte best Gumboen.

Til slutt laget vi Praliner. Dette er en søtsak som er helt spesiell for området her. Veldig søtt og masse krefter som må til med røringen i gryta. En kjekk ung medarbeider måtte til for å hjelpe til med røring. Minner litt om karameller bare at dette er litt sprøtt. Er man glad i søtt så liker en dette.

 Til maten fikk vi  Ale som de kalte det. Det var en slags hjemmelaget øl. Jeg liker ikke øl, så jeg fikk verdens deiligste sitronlimonade. Utrolig friskt og godt.

Etter kurset gikk vi rundt i butikken og snopte krydder slik at vi kan lage Gumbo hjemme. Dette var virkelig en artig opplevelse. Så kjekt å være med på.